Månedens samtidskunstner: Doris Salcedo
2018 reiste Ytre kunstfagskole på studietur til London og så utstillingen Palimpsest på White Cube Bermondsey. Det som møtte oss var en sterk utstilling med tematikk knyttet til den pågående flyktningkrisen i Europa. Hvordan kan kunst brukes for å uttrykke sorg? Minne, tap og kollektiv sorg er viktige tema i kunstnerskapet til den colombianske kunstneren Doris Salcedo.
Når du går inn i gallerirommet ser du at gulvet har blitt dekket med steinplater. Noen bokstaver lyser opp, men i det du går nærmere for å lese har bokstavene like raskt forsvunnet. De forsvinner og dukker opp igjen, og det eneste som står igjen er restene av bokstaver som er uleselige. Bokstavene er dannet av vann som trenger gjennom steinplatene fra undersiden av gulvet. Etter hvert oppdages det at dette er navn. Men når et navn forsvinner dukker det stadig opp nye.
Inskripsjonene i steinplatene viser navn til ofre som har mistet livet før 2010. Etter en stund strømmer det frem vann som videre fremhever navnene til ofre fra 2011 til 2016. Denne sekvensen gjentas og fremhever hvordan flyktningkrisen og vannet fortsetter å ta liv i en form for evig syklus.
Salcedos temaer kretser rundt menneskelig smerte knyttet til krig. Palimpsest handler om Europas migrantkrise og de flere tusen menneskene som har mistet livet på flukt fra krig i sitt hjemland i Afrika og Midtøsten. Navnene til over 300 ofre tar del i installasjonen. Den fungerer som et minnesmerke over mennesketap knyttet til flukt og krig.
Et annet aspekt ved installasjonen er måten det hele tiden oppstår nye navn, som på den måten uthvisker de forrige. Salcedo selv presenterer dette som at vi som mennesker har manglende evner til å sørge kollektivt, og at minnet i et samfunn er trent opp til å glemme. Den nye tragedien uthvisker den forrige, og det kommer alltid en ny tragedie.
Som betrakter blir du tett på de ulike navnene, du kan gå rundt de, og er du uheldig kan du også tråkke på de. Rommet i seg selv er stort med plass til flere. Likevel bærer rommet en form for felles stillhet som alle er kollektivt enige om. Rommet er ladet av følelser og minner, selv om betrakteren ikke får noe mer kjennskap til personene ut over navnet. Bruken av vann er også sterk, siden det nettopp er vannet som har blitt skjebnen til de ulike ofrene.
Som skole er vi opptatt av at våres studenter skal erfare kunst som vekker sterke følelser. Verket til Doris Salcedo balanserer mellom temaene samfunnskritikk og kollektiv sorg.
‘The experience of an individual is always my point of departure. But during the process of making an artwork, I must maintain a distance in order to leave that person intact, untouched. And from there, as soon as I begin working, everything enters into the paradoxical terrain of art.’
Doris Salcedo.
Teksten en skrevet av kunsthistoriker Hilde Marie Blindheim
Kilder:
- Huyssen, Andreas. 2018 “A Palimpsest of Grief. Writing in Water and Light.” I Doris Salcedo, redigert av Honey Luard, 4-11. White Cube.
- Widholm, Rodrigues Julie og Madeleine Grynsztejn. 2015. A Work in Mourning, Doris Salcedo. Chicago University Press, 2015