Den store nyklassisisten Jacques-Louis David.

Ved første øyekast fremstår verket som et klassisk motiv. Vi ser søylerekker, draperier og et rom med flere mennesker. Blikket vårt trekkes mot en gruppe kvinner til høyre i motivet. Det er en dramatisk scene, den ene kvinnen slår ut armen sin, en av de har besvimt. Hva ser de på? Om vi følger blikkene deres ledes vi mot en kropp til venstre i verket. Vi ser kun bena. En person bæres forbi på en båre. Nedenfor båren, og omsluttet av mørke, sitter en mann. Han vender ryggen mot resten av menneskene og er i dyp konsentrasjon. Han ser på oss. Scenen fremstår som streng i komposisjonen, men er sterkt ladet av ulike menneskelige følelser.

Dette er ikke en hvilken som helst historie, for David har valgt å male et skjebnesvangert øyeblikk i fortellingen om Brutus, en leder av antikkens Roma. Ifølge legenden var Brutus en leder som opplevde opprør startet av sine to sønner som ønsket å styrte republikken Roma. Brutus måtte selv ta valget om å beordre deres død.

Valget mellom republikken Roma eller å redde sønnene. Skulle han lytte til fornuften eller følelsene? Brutus valgte å dømme sønnene sine til døden som straff, selv hvor vondt det var. Fornuften, vist ved Brutus som rolig og balansert forholder seg til hendelsen, blir i Davids verk sett på som den nødvendige løsningen. Følelsene, vist ved kvinnene som reagerer ved sorg og fortvilelse, kommer du ikke lang med. Brutus ofret sønnene sine for Roma. For orden, for felleskapet. Ved siden av Brutus kan vi også skimte et relieff som viser Romulus og Remus, de mytiske grunnleggerne av Roma som ble matet av en ulvinne. Igjen er dette et bilde som viser at Brutus valgte sitt land fremfor seg selv og sin familie.

Hva har denne antikke fortellingen med Revolusjonen i Frankrike å gjøre? David bruker historien for å fortelle oss at akkurat slik som Brutus opplevde personlig tap på vegne av sitt land, må Frankrike gjøre det samme. Revolusjonen vil føre til tap, men er helt nødvendig for utvikling. Nemlig gjennom selvoppofrelse til staten og klarhodet fornuftig tenkning fremfor følelser. Maleriet henger på Louvre i Paris og er et av hovedverkene innen nyklassisistisk historiemaleri og er på hele 3,23 meter høyt og 4,2 meter bredt, helt i tråd med nyklassisistenes monumentalmaleri.

I faget kunsthistorie lærer studentene våres om flere av de store retningene i vår vestlige kunsthistorie. Som kunstner er det viktig med forståelse av hvordan vi har kommet frem til dagens kunstscene, og at alt som skapes har dype røtter og lange tradisjoner flere tusen år tilbake i tid.

Tekst av kunsthistoriker Hilde Marie Blindheim og bilder cques-Louis David, Brutus ved sine sønners lik, 1799. Louvre. https://www.flickr.com/photos/profzucker/albums/72157715838673786/with/34639241735/